snf-stivra

SNF-Samisk KvinneForum vil ønske det nye sametinget i Norge til lykke. Det er gledelig både at kvinner utgjør 19 av tingets 39 representanter og at sametingsrådet har en sterk kvinneprofil. SNF må  imidlertid peke på at det nå er nødvendig å prioritere kvinnepolitiske saker i det samiske samfunnet på den offentlige dagsorden.  

SNFs årsmøte, nylig samlet i Tromsø 2.-4. oktober 2009, beklager sterkt at kvinnepoli-tiske saker nå synes tilsidesatt. SNF betegner dette som et tilbakeskritt i arbeidet med kjønnslikestilling, all den stund SNFs arbeid for å løfte samiske kvinners status og demokratiske rettigheter opp på samme nivå som øvrige nordiske kvinners, ikke er fulgt opp av myndighetene. SNF ber det nye sametinget ta dette alvorlig og i nær framtid arrangere en kvinnepolitisk konferanse. Foto viser SNFs styre: Fra v. Valentina Sovkina, Gudrun E Eriksen Lindi (bak), Annele Gaup og May-Lisbeth Myrhaug. Rauna Kuokkanen er også medlem i SNFs styre.

–Sametinget vedtok en egen Handlingsplan for likestilling 2009-2013 i november 2008. Planen ble ikke det SNF hadde forventet, sett i lys av behovet for dialog mellom Sametinget og kvinneorganisasjonene, og de behov som SNF som en allsamisk kvinneorganisasjon over flere år har fremmet overfor både Sametinget og nasjonale likestillingsmyndigheter i Norge, blant annet i SNFs notat 03.04.2008 til arbeidet med Sametingets handlingsplan, og på møte 26.02.09 med likestillingsminister Anniken Huitfeldt i Karasjok, sier SNFs styre.

SNF beklager også at Sametingets president i 2009 ikke har prioritert å møte SNF for å drøfte disse saker, til tross for at SNF har bedt om dette og presidenten selv har hatt ansvar for saksfeltet likestilling, og til tross for at Sametingets vedtatte likestillingsplan 2009-2013 har som prioritert tiltak under Delmål 1 bl.a. at “Sametinget skal videreutvikle dialogen med organisasjoner som arbeider med likestillingsspørsmål”.

SNF peker på behovet for en god arbeidsform som kan utvikle dialog og styrke aktive frivillige organisasjoners arbeidsmuligheter og økonomi. –Med den driftsstøtten vi mottar i dag, makter ikke SNF å utføre de oppgaver som forventes av en internasjonal urfolkskvinneorganisasjon. SNF arbeider både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det krever kunnskaper og resurser å arbeide med samiske kvinnespørsmål i fire ulike stater, uttaler SNFs styre.

Behovet er på mange nivåer og felter, og SNF vil påpeke bl.a.:

1. Oppgaver i det samiske samfunnet: Seksuelle trakasseringer, overgrep og vold mot samiske jenter og kvinner er tabubelagte saker som trenger å kartlegges og fås fram i lyset. Dievddut sin bok (2009) er her et viktig bidrag, og arbeidet må følges opp, fordi vi vet seksuell trakassering skjer i mange samiske miljøer. SNFs årsmøte har nylig vedtatt en arbeidsplan mot vold i samfunnet. Vi mangler grunnleggende viten om samekvinners situasjon. SNF har i mange år prøvd å få igang prosjektet “Márjá” – en systematisk dokumentasjon om samiske kvinner i historien. Dessverre har både Sametinget og andre finansieringsinstitusjoner avslått våre søknader. Jf. pkt. 5 nedenfor om finansiering.

2. Euro-arktisk nivå: Barentssamarbeidet har lite fokus på kvinners rolle i samfunns-utvikling i regionen. Derfor blir familiers situasjon, sosiale forhold, barns oppvekst og kvinners økonomiske kår i liten grad tatt opp – forhold som i stor grad har innvirkning på kvinners hverdag. SNF synes å være eneste kvinneorganisasjon som aktivt prøver å påvirke i forhold til utvikling av urfolkssaker i det barentsregionale samarbeidet. 

3. På nordisk nivå: SNF har allerede i mange år bedt Sametinget arbeide for at også samiske kvinner kan delta i offisielt nordisk likestillingsarbeid. Kalaallit Nunaat (Grønland), Åland og Færøyene er med som egne regioner, men samekvinner og  -menn står utenfor. For at samene skal kunne innlemmes i det etablerte nordiske likestillingsarbeidet, må sametingene og Samisk parlamentarisk råd ta tak og forsere sin innsats. Det er sterkt urettferdig og udemokratisk at samiske kvinner ennå i 2009 står utenfor dette arbeidet.

4. Globalt nivå: SNF bør kunne bidra til rapporter som myndigheter og kvinneorganisa-sjoner utarbeider til Forente Nasjoners-FNs komite for kvinnekonvensjonen, som handler om de ulike lands innsats i å bekjempe kvinnediskriminering og fremme likestilling. Men pga. forhold nevnt ovenfor, har SNF begrensede muligheter til å formidle våre synspunkter og kunnskap, og bidra til at samekvinners stemme blir hørt.  Viktig og nyttig ville også være at samekvinner gis muligheter til å være aktive i solidaritets- og politisk arbeid sammen med urfolkskvinner i andre deler av verden.    

5. Finansiering av tiltak

SNF er ikke tilfreds med dagens finansiering av frivillige organisasjoners tiltak/prosjekter. SNF har i de senere år erfart stadige innskrenkninger i vårt arbeid ved at flere finansieringsorganer endrer sin praksis og sine prioriteringer, slik at SNFs søknader faller mellom alle stoler. Dette gjelder eksempelvis:

1) Sametinget i Norge, som med virkning fra 2009 har strøket budsjettposten med prosjekt-midler til likestillingstiltak. For andre prosjektmidler er det vedtatt prioriteringer som SNF ikke kan forvente støtte fra.

2) det norske likestillingsdepartementets finansieringsorden, som henviser til Sametingets midler, til tross for at tinget i budsjettet 2009 har endret sin ordning og i praksis avviklet særskilt støtte til likestillingsprosjekter.  

3) kvinneorganisasjoners fellesorgan i Norge: FOKUS, som de siste årene kun har støttet samarbeid med land i Sør, nemlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika, og ikke lenger støtter samarbeid i de nordlige regioner, der SNF har sitt virke. SNF har i flere år prøvd å endre dette og brakt forslag for FOKUS’ årlige representantskapsmøte i Oslo, men uten å lykkes.