biret-elle-laila-small

Laila er en pioner – alltid blant de fremste for det hun har kjempet og stadig kjemper for. I anledning hennes 75-års dag den 22. mai 2017 vil vi trekke fram noen av de mest sentrale samfunnsområdene hun har engasjert seg i

Samepolitisk arbeid

Laila fattet tidlig interesse for samepolitisk arbeid. Allerede som 17-åring i 1959 møtte hun opp for å høre på debattene da Samekomiteens innstilling frambrakte sterke politiske stridigheter i Karasjok-samfunnet. Hun var med og stiftet Alta sameforening og har vært styremedlem i Norske Samers Riksforbund og i Samefolkets Parti (SfP) Karasjok. Hun har vært og er ennå engasjert i arbeid for at SfP skal ha innflytelse i kommunepolitikken og i Sametinget. Av hennes generasjon samekvinner er det ikke mange som i den grad har hatt så sentrale politiske verv i samisk organisasjonsliv og deltatt i så vel den norske som den samiske offentligheten.

Arbeid for samiske barn og unge

Som utdannet førskolelærer og spesialpedagog har Laila hatt et spesielt sterkt engasjement for å bedre samiske barns og unges kår. Fra midten av 1960-tallet og til hun pensjonerte seg som 68-åring, har hun vært yrkesaktiv. Hun var med og etablerte og utviklet samiske barnehager både som pedagog, styrer og som prosjektmedarbeider ved Nordisk Samisk Institutt og i Samisk utdanningsråd. Hun ble den første barnehagekonsulent ansatt hos Fylkesmannen i Finnmark og drev på 1970-tallet utstrakt reisevirksomhet i hele landet for å bedre samiske barns oppvekstkår. Hun lyktes med å få inkludert det samiske perspektivet i det nasjonale Nærmiljø-Barnehageprosjektet, og slik sikret Lailas initiativ og innsats et samisk innhold i barnehager i Norge. Hun ivret også for å få programmer for barn i NRK Sámi Radio.

På 1980- og 1990-tallet jobbet hun ved Samisk ungdomshjem og ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Karasjok. Hun ble den første samiske rådgiver hos Barneombudet i Norge og var ansvarlig for Barneombudets rapport “Gula maid muitalan” / “Hør hva jeg har å fortelle” (1995) – som del av den første omfattende kartlegginga av samiske barns og unges vilkår i Norge. Sin yrkeskarriere avsluttet hun ved Indre Finnmark familievernkontor.

Lailas engasjement for samiske barn og unge kom også til uttrykk i hennes private sfære. Hjemmet i Bieskkenjárga har til tider vært en “samisk ungdomsklubb”. Mange unge har fått styrke i sin vei videre i livet av samtaler med Laila, som med sin innsikt og gjestfrihet og ved sitt lune og rause vesen har tatt imot de unge i sitt hjem.

Arbeid for kvinners stilling og kjønnslikestilling

Laila deltok på de første samiske kvinneseminarene på 1970-tallet. Hun var med og dannet den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká i 1988. Hun deltok også i etableringa av Samisk Kvinneliste i Karasjok til det første sametingsvalget i 1989, og var listekandidat både til sametings- og kommunevalg. Hun påtok seg tillitsverv i Samisk KvinneForum (SNF), som ble stiftet i 1993, og har i alle år deltatt aktivt i organisasjonens arbeid. I 2009 mottok hun SNFs hederspris.

Talskvinne for mer åpenhet

Laila har offentlig pekt på forhold som ennå er tabubelagte i det samiske samfunnet. Hun har talt barns og unges sak i forbindelse med seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Hun har gjort dette både som fagperson og som politiker. Laila tør, og har i mange sammenhenger poengtert at «om et samfunn lykkes avhenger av hvordan de svakeste blant oss blir hørt og ivaretatt».

Gjennom sitt allsidige og dype engasjement for det samiske samfunnet kan Laila med rette sies å ha vært en av de fremste i å styrke samefolkets selvfølelse og troen på at samene selv er i stand til å ivareta eget språk og egen kultur. Samtidig har hun tort å rette søkelyset mot forhold i det samiske samfunnet som mange – av redsel for å bli stigmatisert av majoritetssamfunnet  helst hadde sett forble usagt.

Tradisjonsbærer og -formidler

Laila er en dyktig joiker og en forsvarer av tradisjonell joik. Hun ivrer for at barn og unge skal lære å joike for å videreføre kulturarven. Hun kan også joikens ”dajahusat” (tekst) og kan slik fortelle om joiken og person- og stedfeste den. Hun ga på 1970-tallet ut en LP med tradisjonelle joiker sammen med sin mor Berit Ellen Balto, den legendariske Biret Elle. På Juoigiid Searvi sitt årsmøte i 2016 ble hun hedret som årets Árbejuoigi. Laila er også en forteller og er blant de som ennå bringer samiske ordtak og munnhell naturlig og treffende inn i en samtale.

Laila er utnevnt som ressursperson i Finnmarkskommisjonens arbeid i å kartlegge samisk tradisjonell ressursutnyttelse, noe som er en anerkjennelse av hennes evner og kunnskaper. Hun har hatt mange verv innen samisk kunst- og kulturliv, bl.a. som leder i komiteen for Sametingets kunstnerstipend.

Tradisjonskunnskap har liten verdi om den ikke overføres til nye generasjoner. Og Lailas store innsats for det samiske samfunnet ligger i det å legge til rette for at nye generasjoner skal få overført samiske tradisjoner på arenaer som barnehage og skole. Gjennom sitt livslange, brennende engasjement for samiske kultur- og samfunnsspørsmål framstår Laila som et forbilde for så vel dagens som framtidas generasjoner. Vi synes dette sitatet beskriver vår alles Laila:

medmenneskeheten

eviggrønn med skinnende blad

Utdrag av diktet Verdensfloraen (I diktsamlinga Biekkain leat bálgát/Vindene har veier. Anbjørg Pauline Oldervik, Davvi Girji 2013. Til samisk: Inga Ravna Eira).

Vi gratulerer hjerteligst og gleder oss til å feire dagen og møter kvinnesterke i Bieskkenjárga fredag 26. mai!

Dearvvuođaiguin / Med hilsen Sámi NissonForum (Samisk KvinneForum).

lasila-small1

Foto: Laila er samfunnsengasjert og vi er glad hun fortsatt bidrar både som joiker og med sin innsikt og sine ytringer! Hun deltok på Tråante2017-jubileet i februar, bl.a. på Samisk KvinneForums seminar «I Elsa Laulas ånd – om kvinners rettigheter» (på Nidarosdomens Besøkssenter). Her er hun sammen med deltakere på Samisk foreldrekonferanse, Irja Kappfjell og Kurt Jørgen Gaup. SNF foto.