SNFs årsmøte er på Hotel Oden sentralt i Stockholm, der vi også bor rimelig. SNF vil dekke 75 % av dine boutgifter med helpensjon. Men du må selv ordne reise og dekke reiseutgifter.

SNF planlegger uformelt treff/middag med samekvinner i Stockholm og omegn lørdag kveld 16. oktober. SNF vil også dele ut SNFs utviklingspris 2010.

Helga 15.-17. oktober 2010 vil også Fabula Storytelling Festival finne sted i Stockholm. Vi håper å kunne sette av tid til et besøk på festivalen. Les mer om den her: http://www.fabulafestival.se/

Årsmøtet 2010 i SNF er i Stockholm, fra fredag 15. oktober kl. 15 til søndag 17. oktober kl. 15.

Vi ber de som vil delta på SNFs årsmøte 2010 i Stockholm, melde seg på innen 10. september.

SNFs E-post:  snf@trollnet.no   Tel.nr. (+47) 784 67 332 /959 35 626

Du må ha betalt medlemskontigent nkr 150 til SNF innen 15. september 2010. Postbanken Konto nr 0540.06.51819.

Foto viser Nordiska Museet i Stockholm, der de har utstillingen Sápmi, som er verdt et besøk.

Foto: SNF-Samisk KvinneForums seminar 3. oktober 2009 i Tromsø ”Samekvinner i litteratur og religion”  samlet hele 40 personer.  SNFs årsmøte i Tromsø krever økte midler til samisk skjønnlitteratur. På seminaret var bl.a.SNFs styremedlem Annele Gaup, Kautokeino, og Kjellaug Hauan, Tromsø,og bak disse to ses fra v. Alla Vasiljeva, Kristin Solberg og Anitta Suikkari.

SNF–Samisk KvinneForum krever at Sametinget i Norge etablerer fagkomiteer innen samisk kunst

Årsmøtet i SNF-Samisk KvinneForum i Tromsø  2.-4. oktober 2009 krever at Sametinget i Norge etablerer særskilte fagkomiteer innen skjønnlitteratur, joik, musikk, billedkunst og teater. Disse komiteene skal forberede og vurdere søknadene før behandling i Sametingets tilskuddsstyre. SNF har erfart at Sametingets bevilgninger skjer tilfeldig og ikke bestandig er etter faglige kriterier. SNFs årsmøte beklager sterkt at Samisk kulturråd er avviklet.

Samisk skjønnlitteratur trenger økte midler

Årsmøtet i SNF-Samisk KvinneForum i Tromsø  2.-4. oktober 2009  krever at Sametinget i Norge nå bevilger tilstrekkelige midler til samisk skjønnlitteratur.  Samisk språk er i en sårbar situasjon og trenger støtte.  Å kunne lese bøker er en utmeket måte å drive språkrøkt på.  SNFs årsmøte mener at samefolket fortjener å få lese og nyte skjønnlitteraturens vakre og rike språk.  SNFs årsmøte vet at forlagene har mange, både nye og gamle, skjønnlitterære manuskripter som forlagene selv ikke klarer å finansiere og utgi som bøker.

På SNF-Samisk KvinneForums seminar 3. oktober 2009 i Tromsø ”Samekvinner i litteratur og religion”  foreleste bl.a. disse to forfattere, den ene fra russisk og den andre fra norsk side: Nadezhda Bolsjakova, Revda (foto til høyre) og Inga Ravna Eira, Karasjok (til v.). Inga Ravna Eiras nye bok “Eadni ganjaldii mu fuolppuid”  blir presentert under Litteraturfesten i Karasjok til helga.

Forfatter Rauni Magga Lukkari og skuespiller Anitta Suikkari fremførte stubber fra Raunis nye utgivelse ”Lex Sápmi – og andre stubber” på SNFs seminar i Tromsø. Rauni deltar også i Karasjok under Samisk Forfatterforenings 30 års jubileum.

Brev 15.11.2009 som fulgte søknaden;

Til sametingsrådet, Norge

SNF-Samisk KvinneForum søker om midler til drift av sekretariat for samiske kvinner i fire land 
  
SNF har på årsmøte oktober 2009 redefinert sin status fra kun å være en kvinneorganisasjon til også å være et sekretariat for samiske kvinner i fire land. 
 
SNF  søker herved om driftsstøtte 2010 på kr 500 000 fra Sametinget i Norge.  Dette anses som rimelig, da summen er på nivå med Sametingets driftsstøtte til eksempelvis samiske språksentre.
 
Totalt budsjett er på kr 1.165.000 kr. Andre finansieringerkilder er sametingene i Finland og Sverige, samt at SNF vil bidra med egne midler, bl.a. det vi regner med å motta etter søknad om kompensasjon fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, Norge, for merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen. SNF har mottatt slike midler siden 2005, ellers ville SNF som organisasjon trolig vært nedlagt.  I perioden 2003-2006 mottok SNF kr 69 000 årlig i driftsstøtte - dette  fra Sametinget i Norge. 
 
I 2009 er driftsstøtten fra Sametinget økt til 145 000 kr. Men med stadige økte utfordringer i vår virksomhet som en internasjonal organisasjon med virke i fire land, ser SNF at uten en etablert base, et sekretariat, og en fast hovedsekretær-stilling vil vi ikke kunne ha en seriøs og akseptabel drift som er i tråd med våre målsettinger. 
  
SNF ber sametingene i Norge, Sverige og Finland sørge for at sekretariatet får et økonomisk grunnlag som gjør det til et resurs- og dokumentasjonssenter for samisk kvinnekultur og –kompetanse i fire land. Med økte resurser vil det bidra til at vårt arbeid får økt status og  innflytelse både i samisk, nordisk, og i internasjonal og global sammenheng.
 
SNF ser også behovet for at vi som samisk kvinneorganisasjon må få muligheter til både å bidra til og være en pådriver i internasjonalt solidaritetsarbeid overfor urfolkskvinner som lider under umenneskelige og uverdige livsforhold. 
 
Vi håper at Sametinget ser positivt på at samekvinner i fire land får et eget sekretariat og at Sametinget støtter vår søknad.
 
Det vises til vedlagte dokumenter: Søknad med 3 vedlegg. 
 
Dearvvuođaiguin / Med vennlig hilsen for SNFs styre
 
May-Lisbeth Myrhaug, Gudrun Eriksen Lindi, Valentina Sovkina, Annele Gaup        
 
 
Foto: SNF har helt siden oppstart i 1998 inkludert samekvinner fra fire land i sitt arbeid. SNFs styre, samlet i Stockholm høsten 2008, benyttet sjansen til å arrangere et treff med storbykvinner.  På bildet, fra v. stående: Isabella Suorra,  Anna Nilsson, Márge Päiviö og Lena Stenberg, på høyre kant Elisabeth Allergren (bak) og  Maj Britt Ôhman. I midten SNFs styre:  May-Lisbeth Myrhaug (bakerst), Ellacarin Blind, Valentina Sovkina og Gudrun E Lindi.

Ta kontakt senest innen mandag 23. november 2009 om du ønsker å delta. snf@trollnet.no Oppgi navn, tittel, e-postadresse og hvem du representerer.  Deltagelsen er gratis.

Foreløpig program finner du nedenfor. Seminaret er på norsk, dansk og svensk og russisk. Vi ønsker velkommen til seminar. 
 
Vi gjør for øvrig oppmerksom på at 4.-5.desember 2009 feirer Samisk Hus i Oslo 5 år og programmet er presentert her:
http://www.mamut.net/samiskhusioslo/newsdet85.htm
www.samer.no

Foto viser RAIPONs styremedlem Larisa Abryutina, Chukotka/Moskva og SNFs styremedlem Valentina Sovkina. Lovozero. 

INVITASJON TIL SNF-Sámi NissonForum /Samisk KvinneForums SEMINAR “sáhkalaga:dialog”  med tema:
Urfolkskvinner i Norden og Nordvest-Russland – overgrep, vold og rusmisbruk
 
Sted: FOKUS lokaler, Storgata 11, Oslo
Tid: Fredag 4. desember kl 12-17
(Enkel lunsj kl. 11-12)
 
Innledninger på norsk, svensk, dansk og russisk. 
Konsekutiv /hvisketolking fra svensk, dansk og norsk til/fra russisk.  Tolk: Svetlana Vigeland
 
Møteledere:
Styremedlem og prosjektkoordinator i SNF, Gudrun E E Lindi
Varamedlem til SNFs styre, Ellacarin Blind
 
Program (foreløpig, kan bli endret) :
 
Kl. 12-12.10: Åpning
       
Kl. 12.10-12.40:
Prosjekt 2009-2011:  “La oss lære å leve uten alkohol” - arbeid mot alkoholmisbruk i urfolkssamfunn 
Styremedlem i RAIPON (Russian Association of Indigenous Peoples of the North)og lege Larisa Abryutina, Chukotka/Moskva. 
Styremedlem I SNF-Samisk KvinneForum, Valentina Sovkina, Lovozero, Kolahalvøya.
Overordnet mål for prosjektet: Få bukt med alkoholmisbruk blant urfolk i Barentsregionen.
Prosjektmål: 1) Erkjenne at alkoholisme er et problem blant urfolk i Nord, 2) Utvikle modeller for et rusfritt levesett, og 3) Holdningsarbeid for å fremme en sunn livsstil.
 
Kl.12.40-13.10
SNF-Samisk KvinneForums arbeid mot vold og alkoholmisbruk i samiske samfunn – hva er behovene mht. dialog og samarbeid med myndigheter, institusjoner og organisasjoner?
-Styremedlem og prosjektkoordinator Gudrun E Lindi, SNF
 
13.10-13.20 Pause
 
Kl. 13.20-14:
Prosjektet ”Urfolkskvinner i Norden: vold, prostitusjon og menneskehandel” - hva er situasjonen og behovene?
Overordnet mål for prosjektet: Fokusere på urfolkskvinner og vold for å få ansvarlige myndigheter og institusjoner til å arbeide seriøst med problemet.
Resultatmål: Få større fokus på voldsutsatte urfolkskvinner situasjon, spesielt mht. menneskehandel og prostitusjon
 -Jurist og internasjonal ekspert Gunilla Ekberg, (har tidl. arbeidet i CATW-Coalition Against Trafficking in Women)
 
Kl. 14-14.40:  (tittel kommer senere)
- Leder i Ligestillingsrådet i Kalaallit Nunaat / Grønland og politibetjent Poul Hansen, Nuuk   
 
14.40-15: Pause
           
15-15.40: Tabuer og urfolkssamfunn (arbeidstittel)
 
-Vigdis Stordahl, FOU-leder ved SANKS- Samisk nasjonalt kompetansesenter–psykisk helsevern, Karasjok  
  
15.40-16.40: Innlegg - ca. 10 min. fra hver (ikke bekreftet):
-Sametinget i Norge www.samediggi.no
-Sametinget i Sverige www.samediggi.se
-Samers og inuitters representant i FNs Permanente Forum for Urfolkssaker, Lars Anders Baer  http://www.un.org/esa/socdev/unpfii/
-Nordisk Ministerråds embetsmannskomite for likestilling
-Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
-Fornyings- og administrasjonsdepartementet
            
 Kommentarer og innspill fra andre inviterte institusjoner og organisasjoner
 
16.50-17: Oppsummering og avslutning

SNFs brev 11. november 2008:

ANMODNING OM AT SAMETINGENE OG SAMERÅDET BIDRAR TIL AT DET UTARBEIDES EN HANDLINGSPLAN MOT ALKOHOLMISBRUK OG FAMILIERELATERT VOLD I SAMISKE SAMFUNN
 
Det vises til vedlagte uttalelse fra SNF-Samisk KvinneForums årsmøte i Rovaniemi  1. -2. november 2008.
 
SNF ber om at deres organ kan støtte SNF i at det er nødvendig med en  handlingsplan mot alkoholmisbruk og familierelatert vold i samiske samfunn. 
 
SNF ber om at saken blir satt på deres agenda, slik at arbeidet med en handlingsplan kan igangsettes så snart som mulig.
 
SNF vet at samiske kvinner og hele familier lider under alkoholsmisbruk, men SNF har ikke resurser og kapasitet til å organisere igangsetting av et omfattende arbeid som dette, da vi verken har et sekretariat eller faste ansatte.
 
SNF mener at arbeidet må organiseres innenfor en etablert institusjon som et flerårig prosjekt, med egen prosjektleder og et prosjektstyre, og må finansieres med nordiske midler, slik at prosjektet kan omfatte hele den samiske befolkningen i alle fire land.  Arbeidet må forankres i samiske kompetansemiljøer innen feltet og må også forankres i samiske lokalsamfunn og miljøer.
 
 
Dearvvuođaiguin
 
May-Lisbeth Myrhaug                                                                       Gudrun E E Lindi
styremedlem (sign)                                                                           styremedlem (sign.)

PRESSEMELDING – 7. november 2008
SNF, Pb 110, 9735 Kárášjohka 

Resolusjoner vedtatt på SNFs  årsmøte  den 1-2 nov 2008 i  Rovaniemi.

Resolusjon nr. 4:
Handlingsplan mot all form for alkoholmisbruk og familierelatert vold

Kvinner samlet til SNF-Samisk KvinneForums årsmøte mener det er nødvendig å sette igang arbeid med en handlingsplan mot all form for misbruk av alkohol og familierelatert vold i de samiske samfunn. SNF vil arbeide for at et slikt arbeid kan igangsettes i 2009 og være ferdig i 2010.  Forutsetningen er at det bevilges nordiske midler, slik at handlingsplanen omfatter den samiske befolkningnen i alle fire land.  
Samtidig er SNF glad for urfolksorganisasjonen RAIPONs initiativ; et prosjekt som skal motvirke alkoholsmisbruk i urfolkssamfunn i Nordvest-Russland og er  kalt ”La oss lære å leve uten alkohol”. SNF ser det som naturlig at prosjektet er en del av handlingsplanen. Prosjektet ble presentert av dr. Larisa Abryutina, som er styremedlem i Raipon, på SNFs seminar ”Sjelefred” i Rovaniemi 31.okt-1.nov. 2008.

SNFs årsmøte i Rovaniemi har vedtatt at SNF blir partner i prosjektet, som er ment å igangsettes som et pilotprosjekt i tre landsbyer i Nordvest-Russland. Ett er den samiske landsbyen Lovozero.

Laila er utdannet førskolelærer, og har spesialpedagogikk som tilleggsutdanning. Siden midten av 1960-tallet har hun vært i yrkeslivet og arbeidet for samiske barn og unge. Hun har arbeidet i barnehager, og vært prosjektmedarbeider for Nordisk Samisk Institutt og i Samisk utdanningsråd. Hun har vært med i Nærmiljø-Barnehageprosjektet og har arbeidet med barneprogrammer i NRK Sámi Radio. Hun var ansatt ved Samisk barne- og ungdomspsyki-atrisk tilbud i Karasjok da hun fikk permisjon derfra 1992-94 og var engasjert som samisk rådgiver for Barneombudet i Norge. Senere har hun arbeidet på Indre-Finnmark Familievernkontor, hvor hun ennå innehar 20% stilling. Til tross for at hun er 67 år og yrkesutøver,  prestefrue, mor, bestemor og oldemor, er hun ennå samfunnsengasjert og deltar på møter som foreleser eller debattant. Hun er også ofte i mediene med sine synspunkter.

SNF vil trekke fram hennes innsats:

1) - i arbeidet for å fremme kvinners stilling og kjønnslikestilling
Laila deltok på de første samiske kvinneseminarene, bl.a. i Karasjok i 1978, der hun innledet om samiske barn og barnehager. Seminaret uttalte bl.a. “Vi har i de samiske organisasjonenes arbeide savnet saker som er viktige for oss, og som kunne blitt fremmet dersom kvinnene hadde vært mer med i organisasjonsarbeidet.”  Laila var så med og dannet den samiske kvinneorganisasjonen Sáráhkká i 1988, og ble valgt i interimstyret. Hun deltok også i etabler-ringa av Samisk Kvinneliste i Karasjok til det første sametingsvalget 1989, og var listekandidat både til sametings- og kommunevalg. Laila har hatt tillitsverv og vært aktiv i SNF-Samisk KvinneForums arbeid. Hun har slik vært blant de fremste for å styrke samekvinners status.

2) - i arbeid for samiske barn og unge
Laila var ansatt hos Fylkesmannen i Finnmark på 1970-tallet, og reiste både i fylket og i øvrige Norge i arbeidet for å bedre samiske barns oppvekstkår. Senere, som samisk rådgiver for daværende barneombud Trond-Viggo Torgersen, var Laila ansvarlig for delrapporten “Gula maid muitalan” / “Hør hva jeg har å fortelle” (1995), som var en del av den første omfattende kartleggingen av samiske barns og unges vilkår i Norge. I 2008 sa Laila ja til å sitte i styret for Sámi Spábbačiekčanlihttu / Samisk fotballforbund, fordi hun i de senere år har blitt engasjert i og startet å bidra på et nytt felt; fotballspillende unge jenters situasjon.

3) - som talskvinne for overgrepsutsatte og i tabu-saker
Laila har offentlig pekt på forhold som ennå er tabubelagte i samiske lokalsamfunn, og talt barns og unges, og jenters og unge kvinners sak, spesielt i forbindelse med fornedrelser som seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Hun har gjort dette både som fagperson, som kvinne og som politiker. Laila tør, og hun har i mange sammenhenger fått fram nettopp det at et samfunn utvikles ikke uten at noen tar tak i det som er vanskelig og tabubelagt. 

4) - innen samepolitisk arbeid
Av hennes generasjon samekvinner er det ikke mange som har innehatt så sentrale politiske verv i det samiske samfunnet som Laila. Hun var med og stiftet Alta sameforening og har vært styremedlem i bl.a. Norske Samers Riksforbund og i Samefolkets Parti Karasjok. Laila er en pioner, som i mangt kan sammenlignes med Elsa Laula Renberg. Laila fattet tidlig interesse for samepolitisk arbeid, allerede som 17-åring i 1959, da Samekomiteens innstilling frambrakte sterke politiske stridigheter i Karasjok-samfunnet.

5) - som samisk tradisjonsbærer og -formidler
Laila er en flink joiker. Hun er en forsvarer av tradisjonell joik og ivrer for at barn og unge skal lære å joike, for å videreføre arven til nye generasjoner. Hun kan også joikens ”dajahusat”, tekst, og kan slik fortelle om en joik, og person- og stedfeste den. Sammen med sin mor, den legendariske Biret Elle, Berit Ellen Balto, Bieskkenjárga, ga hun på 1970-tallet ut en samling med tradisjonelle joiker. Laila er også en forteller og er blant de som ennå bringer samiske ordtak og munnhell naturlig og treffende inn i en samtale. På grunn av sitt kunstneriske talent og sine kunnskaper har hun hatt verv som leder i komiteen for Sametingets kunstnerstipend og medlem i styret for Biret Elles Minnefond. 

Prisen – et diplom og en symbolsk pengegave på kr 1000 kr, ble tildelt henne under SNF-Samisk KvinneForums årsmøte i Tromsø 2.-4. oktober 2009. 

SNFs utviklingspris er siden 1999 tildelt den eller de som SNFs styre mener har gjort en innsats til fremme for likestilling og likeverd i det samiske samfunnet.

Laila Somby Sandvik med diplomet som hun mottok av SNFs styre under SNFs årsmøte i Tromsø 2.-4. oktober 2009.

Juni 2009: Laila sammen med statssekretær for samiske saker i Norge, Raimo Valle, på folkemøtet i Karasjok der Barneombudet også deltok.

SNFs årsmøte, nylig samlet i Tromsø 2.-4. oktober 2009, beklager sterkt at kvinnepoli-tiske saker nå synes tilsidesatt. SNF betegner dette som et tilbakeskritt i arbeidet med kjønnslikestilling, all den stund SNFs arbeid for å løfte samiske kvinners status og demokratiske rettigheter opp på samme nivå som øvrige nordiske kvinners, ikke er fulgt opp av myndighetene. SNF ber det nye sametinget ta dette alvorlig og i nær framtid arrangere en kvinnepolitisk konferanse. Foto viser SNFs styre: Fra v. Valentina Sovkina, Gudrun E Eriksen Lindi (bak), Annele Gaup og May-Lisbeth Myrhaug. Rauna Kuokkanen er også medlem i SNFs styre.

–Sametinget vedtok en egen Handlingsplan for likestilling 2009-2013 i november 2008. Planen ble ikke det SNF hadde forventet, sett i lys av behovet for dialog mellom Sametinget og kvinneorganisasjonene, og de behov som SNF som en allsamisk kvinneorganisasjon over flere år har fremmet overfor både Sametinget og nasjonale likestillingsmyndigheter i Norge, blant annet i SNFs notat 03.04.2008 til arbeidet med Sametingets handlingsplan, og på møte 26.02.09 med likestillingsminister Anniken Huitfeldt i Karasjok, sier SNFs styre.

SNF beklager også at Sametingets president i 2009 ikke har prioritert å møte SNF for å drøfte disse saker, til tross for at SNF har bedt om dette og presidenten selv har hatt ansvar for saksfeltet likestilling, og til tross for at Sametingets vedtatte likestillingsplan 2009-2013 har som prioritert tiltak under Delmål 1 bl.a. at “Sametinget skal videreutvikle dialogen med organisasjoner som arbeider med likestillingsspørsmål”.

SNF peker på behovet for en god arbeidsform som kan utvikle dialog og styrke aktive frivillige organisasjoners arbeidsmuligheter og økonomi. –Med den driftsstøtten vi mottar i dag, makter ikke SNF å utføre de oppgaver som forventes av en internasjonal urfolkskvinneorganisasjon. SNF arbeider både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Det krever kunnskaper og resurser å arbeide med samiske kvinnespørsmål i fire ulike stater, uttaler SNFs styre.

Behovet er på mange nivåer og felter, og SNF vil påpeke bl.a.:

1. Oppgaver i det samiske samfunnet: Seksuelle trakasseringer, overgrep og vold mot samiske jenter og kvinner er tabubelagte saker som trenger å kartlegges og fås fram i lyset. Dievddut sin bok (2009) er her et viktig bidrag, og arbeidet må følges opp, fordi vi vet seksuell trakassering skjer i mange samiske miljøer. SNFs årsmøte har nylig vedtatt en arbeidsplan mot vold i samfunnet. Vi mangler grunnleggende viten om samekvinners situasjon. SNF har i mange år prøvd å få igang prosjektet “Márjá” – en systematisk dokumentasjon om samiske kvinner i historien. Dessverre har både Sametinget og andre finansieringsinstitusjoner avslått våre søknader. Jf. pkt. 5 nedenfor om finansiering.

2. Euro-arktisk nivå: Barentssamarbeidet har lite fokus på kvinners rolle i samfunns-utvikling i regionen. Derfor blir familiers situasjon, sosiale forhold, barns oppvekst og kvinners økonomiske kår i liten grad tatt opp – forhold som i stor grad har innvirkning på kvinners hverdag. SNF synes å være eneste kvinneorganisasjon som aktivt prøver å påvirke i forhold til utvikling av urfolkssaker i det barentsregionale samarbeidet. 

3. På nordisk nivå: SNF har allerede i mange år bedt Sametinget arbeide for at også samiske kvinner kan delta i offisielt nordisk likestillingsarbeid. Kalaallit Nunaat (Grønland), Åland og Færøyene er med som egne regioner, men samekvinner og  -menn står utenfor. For at samene skal kunne innlemmes i det etablerte nordiske likestillingsarbeidet, må sametingene og Samisk parlamentarisk råd ta tak og forsere sin innsats. Det er sterkt urettferdig og udemokratisk at samiske kvinner ennå i 2009 står utenfor dette arbeidet.

4. Globalt nivå: SNF bør kunne bidra til rapporter som myndigheter og kvinneorganisa-sjoner utarbeider til Forente Nasjoners-FNs komite for kvinnekonvensjonen, som handler om de ulike lands innsats i å bekjempe kvinnediskriminering og fremme likestilling. Men pga. forhold nevnt ovenfor, har SNF begrensede muligheter til å formidle våre synspunkter og kunnskap, og bidra til at samekvinners stemme blir hørt.  Viktig og nyttig ville også være at samekvinner gis muligheter til å være aktive i solidaritets- og politisk arbeid sammen med urfolkskvinner i andre deler av verden.    

5. Finansiering av tiltak

SNF er ikke tilfreds med dagens finansiering av frivillige organisasjoners tiltak/prosjekter. SNF har i de senere år erfart stadige innskrenkninger i vårt arbeid ved at flere finansieringsorganer endrer sin praksis og sine prioriteringer, slik at SNFs søknader faller mellom alle stoler. Dette gjelder eksempelvis:

1) Sametinget i Norge, som med virkning fra 2009 har strøket budsjettposten med prosjekt-midler til likestillingstiltak. For andre prosjektmidler er det vedtatt prioriteringer som SNF ikke kan forvente støtte fra.

2) det norske likestillingsdepartementets finansieringsorden, som henviser til Sametingets midler, til tross for at tinget i budsjettet 2009 har endret sin ordning og i praksis avviklet særskilt støtte til likestillingsprosjekter.  

3) kvinneorganisasjoners fellesorgan i Norge: FOKUS, som de siste årene kun har støttet samarbeid med land i Sør, nemlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika, og ikke lenger støtter samarbeid i de nordlige regioner, der SNF har sitt virke. SNF har i flere år prøvd å endre dette og brakt forslag for FOKUS’ årlige representantskapsmøte i Oslo, men uten å lykkes.

Alt dette er statistisk dokumentert, og vi bør få det fram og snakke om solidaritet og hva hver enkelt kan gjøre. Ikke bare på Den internasjonale kvinnedagen 8. mars, men nårsomhelst: hjemme, med skoleelever, studenter, kolleger, i foreninger, og ikke minst politikere. Det er utgitt en bok, som man kan få gratis: “Because I am a Girl” (2007). http://www.care.no/

Og på søndag 18. oktober er også du en av bøssebærerne, ikke sant?

Klikk her: http://www.nrk.no/programmer/tv/tv-aksjonen/1.6749594

De to la grunnlaget for den samepolitiske argumentasjonen, og i sametingene i dag, i Sverige, Norge og Finland, lyder de samme argumenter som den gang – for 100 år siden. Og det kan dras paralleller til feministen og forfatteren Virginia Woolf. Anne Wuolab er journalist og skribent og bor i Lycksele, Sverige.