SNFs årsmøte 2015 vil rette oppmerksomheten mot situasjonen for våre samiske søstre og brødre på russisk side, som strever for å styrke demokratiske rettigheter og grunnleggende menneskerettigheter for urfolk i Russland. SNF er spesielt bekymret for situasjonen for samekvinnene som deltar i dette arbeidet. SNF anmoder organisasjoner og institusjoner med samiske og urfolks rettigheter og demokratiutvikling som arbeidsfelt,  om å prioritere denne saka i egen organisasjon og fremme den overfor relevante myndigheter og organer.  

Ivaretagelse av menneskerettigheter er en forutsetning for urfolks muligheter til å delta i demokratiske prosesser og organisasjonsutvikling.  Samisk språk og kultur har fått høynet status i Norge. Viktige institusjoner og organisasjoner er etablert. I Barentsregionen er samarbeid samiske organisasjoner imellom utbredt, og SNF har siden 1998 hatt årlige seminarer der også samer fra russisk side deltar.

SNF har hatt forhåpninger om en god demokratiutvikling med ytringsfrihet og organisasjonsutvikling også på russisk side. De senere årene har vi imidlertid sett en annen utvikling, med episoder der samiske politikere er overvåket og forfulgt, bl.a. ble to samekvinner i september 2014 stoppet og fysisk overfalt på sin reise fra Lovozero til Kirkenes, på vei til FNs Verdenskonferanse for urfolk i New York. Målet var å hindre at kvinnene deltok i det internasjonale urfolkssamarbeidet.

SNF har også registrert at en vestlig forsker ved Universitetet i Tromsø har publisert skriv der hun blander seg inn i samenes egne politiske organiseringprosesser på Kolahalvøya, og prøver å sverte en av partene. Dette påvirker både de interne politiske prosessene og myndighetenes syn på disse prosesser. Forskeren får en dobbeltrolle; ved å samle inn til dels sensitiv forskningsmateriale, som så, slik vi har sett, igjen brukes til politiske agitasjonsformål.  Her er tale om forskningsetikk og -troverdighet, og hvordan man bør agere overfor en sårbar gruppe. SNFs årsmøte mener at forskerens arbeids- og agitasjonsmetoder må den institusjonen vedkommende tilhører se nærmere på.

Urfolk har rett til en demokratisk utvikling på egne vilkår og må kunne tale sin egen sak. Metoder nevnt ovenfor bryter derfor med bestgemmelser i internasjonale erklæringer og konvensjoner, som støtter både menneskerettigheter og urfolks og kvinners rettigheter. Metodene er også uforenlige med et felles ønske om å tilrettelegge for en positiv utvikling mht. grenseoverskridende samarbeid, organisasjonsutvikling og styrking av demokratiet i Barentsregionen.

SNFs årsmøte viser til uttalelse fra Barents urfolkskongress i Tromsø 4. februar 2015 som bl.a.

… anbefaler at medlemsstatene i Barents Euro-Arktiske Råd opprettholder og respekterer retten til selvbestemmelse for urfolk i å velge egne representanter og etablere egne representative organer i henhold til egne tradisjoner og sedvanerett;

… krever at urfolksledere i medlemsstatene kan representere eget folk uten frykt for trakassering, tap av inntekt eller sikkerhet;

… krever at medlemsstatene fordømmer handlinger av fremmedfrykt, trakassering og diskriminering mot urfolk i Barentsregionen;

… anbefaler at urfolkskvinners nettverk og organisasjoner får innflytelse i politikk og beslutningsprosesser, for å iverksette tiltak, respektere urfolkskvinners rett til full deltakelse og for å forebygge og stanse vold, inkludert økologisk og institusjonell vold.

Uttalelse nr. 3 fra årsmøtet i Samisk KvinneForum (SNF), Ubmeje/Umeå, 7.-8. mars 2015.

Styret i SNF:

Alexandra Artieva, Lujávri/ Lovozero

Neeta Jääskö, Inari /Oulu

Risten Lango, Šuoššjávri/Skarnes

Gudrun E E Lindi, Kárášjohka/Karasjok

Märgge Uttjek, Ubmeje/Umeå