Søndag 16. november ble Karasjok kommunes kulturpris 2008 overrakt SNFs styremedlem Gudrun Eliissá  E Lindi (bildet). Hun mottok et kunstverk av Mathis Nango og en sjekk på 10 000 nkr.

Kommunen presenterte et mangeårig foreningsarbeid og engasjement, helt siden hun var med og grunnla Sáráhkká-Sámisk kvinneorganisasjon og var styremedlem i Karasjok Sameungdomsforening. Les kommunens begrunnelse: www.karasjok.kommune.no

Gudrun E E Lindi har vært med og grunnlagt både Sáráhkká i 1988, Kárášjoga Sámi Nissonolbmuid Lista (Kvinnelista i Karasjok) i 1989 og SNF-Sámi NissonForum (Samisk KvinneForum), som ble etablert som en organisasjon i 1998. I år er det altså hhv. 20 og 10 år siden de to samiske kvinneorganisasjonenes oppstart.

Gudrun var imidlertid med i foreningsarbeid alt for 30 år siden; i Tromsø, der hun ble valgt inn i Tromsø Sameforenings styre i 1979 og var medlem i Samisk Studentforenings første styre i 1983. Senere var hun også styremedlem i Samisk studieforbund (SOL) i mange år.

I Karasjok har hun i mange år ledet arbeidet med tidsskriftet Gába, i styret for Museumsforeninga for Sámiid Vuorká-Dávvirat/De Samiske Samlinger og i Arvedávgi-prosjektet, som nå er et forum for utvikling av barns og unges samiskspråklige scenekunst, der Gudrun sitter i interimstyret sammen med Mary Risvik Stueng, Karasjok og Inger Anne Kristoffersen, Tana.

Gudrun sa i sin takketale at det var uventet med slik heder, og trakk så fram et par saker som hun gjerne vil ha fokus på:

1) Prosjekt Arvedávgi (Regnbuen) – hvor viktig der er å arbeide for at samisk språk blir verdsatt i kulturarbeid blant barn, som på f.eks. samisk barneteaterfestival i Boazovárri/Olenegorsk på Kolahalvøya, Russland, der barnegrupper fra ulike landsbyer har samiskspråklige sceneforestillinger. Arvedávgi var i Boazovárri i 2006, med barn fra Karasjok, Tana og Lakselv, og planlegger igjen å delta på neste års teaterfestival i slutten av april 2009.

2) Lokalt historiearbeid. Karasjoks historie er skrevet inntil år 1900, men nå har ingen forening eller institusjon ansvar for for å dokumentere siste hundreårs historie i Karasjok. Museumsforeninga har prøvd å jobbe med dette, og søkt midler til å lage en årbok for Karasjok. Men den utgis ikke i 2008, fordi Samefolkets fond i Sametinget ikke prioriterte midler til dette. Neste år er det 50 år siden en stor samepolitisk konflikt fant sted i Karasjok, og som er lite kjent. I 1959 ble Samekomiteens (nedsatt i 1956) innstilling ferdig, og i Karasjok var motsetningene omkring dette så store at til og med Oslo-avisene skrev om saka.

3) Situasjonen for de eldre i Karasjok. Det er kommet fram at de ikke får den pleie de har krav på i kommunal regi. Enhver føler omsorg for sine nærmeste, og en stor del av omsorgsarbeidet tar kvinner seg av, og i tillegg er de fleste ansatte innen pleie- og omsorgssektoren kvinner. Tro om det er slik at resursene innskrenkes og reduseres på den sektoren fordi dette er kvinners arena?  Hvorfor ikke undersøke dette? Ikke bare i Karasjok, men også i andre kommuner. Politikere trenger slik kunnskap, hvorfor ikke bestille et slikt arbeid? Det vil bringe kunnskaper om hvorfor denne sektorens ansattes arbeidssituasjon ikke er akseptabel, noe som går utover de eldre som trenger pleie og omsorg.

Hun avsluttet med at myndigheter og politikere burde streve for en bedre kommunikasjon med frivillige organisasjoner, hvis hovedoppgave ikke først og fremst er å arrangere fritidsaktiviteter lokalt, men å arbeide for å styrke samisk identitet og kultur. Denne frivillige innsatsen har sin bakgrunn i at ledende myndigheter ikke ivaretar disse feltene slik de burde.

Gudrun Eliissá E Lindi skada seg på kulturminnedagsarrangement i Karasjok i september slik at høyre fots Akilles-sene røk, og har gått med gipsa fot i to md. Derfor måtte hun sitte under sin tale, som hun holdt på samisk og selv tolket til norsk. Ordføreren i Karasjok sto for prisoverrekkelsen, og han står i bakgrunnen med Mathis Nango sitt kunstverk. Fotograf: Nils Peder Eriksen.