snf-foto-15. desember 2010 er det 100 år siden sørsamiske kvinner etablerte den første samiske kvinneorganisasjonen i Norge.  Den aller første samiske kvinneorganiseringa var da Åsele Samiske Kvinneforening på svensk side ble etablert i 1905.

– Nå trengs faste budsjettmidler til drift av et dokumentasjons- og resurssenter for samekvinner i fire land! Innsatsen samekvinner har gjort gjennom tidene for å bedre samefolkets kår må synliggjøres, og vilkårene for dagens samiske kvinnesaks- og likestillingsarbeid må styrkes. Skremmende at samene i 2010 ennå ikke har adgang til det nordiske likestillingssamarbeidet, mener styret i SNF-Samisk KvinneForum.


Brurskanken Samiske Kvinneforening på Helgeland i Nordland fylke ble etablert 5. desember 1910 – søndag er det 100 år siden. Foreningens formål var å arbeide for en skole i Nordland for samiske barn, og forøvrig drive folkeopplysning blant samene. Alle samekvinner over 15 år kunne bli medlemmer i foreninga. Og kvinnene som samlet seg om grunnleggeren Elsa Laula Renberg (1877-1931) fikk virkelig til noe stort. Uten denne foreninga hadde ikke det første felles-samiske møtet i 1917  funnet sted :                                                                                                                                             
“Det erkjennes, både av samene selv og av tilstedeværende Daroh, d.e. medlemmer av fremmede nasjoner, at det først og fremst er kvinnene som bør ha æren for tilkomsten av dette møtet og for det, ærlig ment, fine preget møtet fikk.”

Fra artikkel  “Samefolkets landsmøte – samekvinners verk”,  svensk kvinneblad  Idun 25.02.1917.  Norsk oversettelse.   Samemøtet i Trondheim er bakgrunnen for at 6. februar i dag er Samenes nasjonaldag.

–SNF mener det er viktig å trekke fram samekvinners historiske arbeid, deres visjoner og bestrebelser, for å gi samene bedre levekår og rettigheter. SNF er stolt over å fortsette en tradisjon fra 100 år tilbake med å samle samekvinner i et fellesskap. Men nå er det på tide med et systematisk arbeid for å dokumentere samiske kvinners historie og gjøre den tilgjengelig. Samekvinners dokumentasjons- og resurssenter, initiert av SNF, trenger faste driftsmidler! uttaler SNFs styre.

SNF som et resurssenter for samekvinner
Selv om SNF siden etableringa som organisasjon i 1998 har arbeidet for å finansiere drift av et sekretariat, har dette ikke lyktes. SNF har derfor fra i år definert seg nettopp et dokumentasjons- og resurssenter, i tillegg til å være en organisasjon. -SNFs årsmøte i 2009 bestemte dette, da SNF lenge har fungert som et slikt senter, selv uten midler til fast stilling. SNFs tillitsvalgte arbeider frivillig, fordi noen må ivareta samiske kvinners interesser. Hvert år har vi forhåpninger om bedre økonomiske vilkår neste år, sier SNFs styre. 

-I 2010 mottok SNF kr 150 000 i driftstilskudd fra Sametinget i Norge. SNF søkte i november 2009 om et driftstilskudd på kr 500 000, på linje med driftstilskuddet til samiske språk- og kultursentre. SNF tok opp saka med Sametingets plan- og finanskomite i november i år. Men det norske Sametingets nettopp vedtatte budsjett 2011 ser ikke ut til å gi SNF en bedret økonomi, dessverre. 
-SNF driver derfor stort sett frivillig arbeid og oppnår også prosjektfinansiering. Men prosjektene er kortvarige, og SNF ønsker å ha fast virksomhet. SNF inkluderer også samekvinner i Russland i det meste av vår virksomhet, påpeker SNFs styre.

Faller mellom alle stoler
-SNF er både en internasjonal, en samisk og en kvinneorganisasjon. SNF er unik og en egen kate-gori, men det har sin pris. SNF faller mellom alle stoler når det gjelder å få organisasjonstilskudd. SNF oppnår ikke driftsmidler nok til å ansette en person, til tross for at vi samler samekvinner i fire land. Ikke fra Barne- og likestillingsdept. (BLD), som andre kvinneorganisasjoner i Norge, fordi vi søker allerede Sametinget om midler. Så er SNF tilsluttet FOKUS i Norge, et forbund for kvinneorganisasjoner som virker internasjonalt. FOKUS fordeler ikke driftsmidler, kun til prosjekter. Men: FOKUS har vedtatt at deres prosjektmidler skal nå gå til samarbeid i Sør, dvs. land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. SNF samarbeider med urfolkskvinner i Grønland, Nordvest-Russland og Canada, en arktisk akse. Derfor kan SNF heller ikke søke FOKUS om midler, forklarer SNFs styre. 

Utenfor i nordisk likestillingsarbeid
Men den alvorligste utestenginga er likevel dette, mener SNFs styre:
-Samene står utenfor det etablerte nordiske likestillingsarbeidet, Nordiske nasjoners likestil-lingsansvarlige oppdateres og vedtar satsingsområder, og Grønland, Færøyene og Åland er med, men ikke samene. Dette er udemokratisk overfor samefolket og derfor en uverdig situasjon. SNF har påpekt dette gjentatte ganger siden 2005, bl.a. overfor BLD og Sametinget i Norge, men ingen myndigheter synes å ta tak i denne saken. Her må både nordiske og samiske politikere på  banen, oppfordrer SNFs styre.

Sitat fra www.norden.org  “Om Likestilling i Norden”:

“Det nordiske likestillingssamarbeidet styres av to overordnede strategidokument; I: et pågående 5-årige samarbeidsprogram for perioden 2006-2010 Med fokus på kjønn er målet et likestilt samfunn og II: et kjerneoppgavedokument som sier noe om hvordan samarbeidet skal synliggjøre resultatene av samarbeidet, samt profilere likestillingssamarbeidet for brede samfunnslag. Kjerneoppgavedokuments visjon er to-delt:

 1) at det nordiske likestillingssamarbeidet skal være best i verden og være en modell for andre land   2) at samarbeidet skal ha betydning for samfunnsutviklingen i Norden og på andre internasjonale arenaer der de nordiske landene deltar aktivt.

Kjerneoppgavedokumentet ble vedtatt av MR-JÄM i oktober 2007.”

“Innbyggerne i de nordiske landene og de selvstyrte områdene har ulik bakgrunn både med hensyn til sosiale forhold, etnisk tilhørighet, religion og så videre. En av utfordringene for likestillingsarbeidet i Norden er å fange opp mangfoldet og inkludere alle grupper i beslutningsprosesser og i den offentlige debatten hvor likestillingspolitikken formes.”

-Situasjonen gjør at SNF også hemmes i å samarbeide med urfolk i Norden og andre land. SNF ønsker å få grønlandske kvinner med i et prosjekt for å styrke kvinners stilling i lokalsamfunn med vold og alkoholmisbruk. Og SNF støtter samenes demokratiutvikling i Russland. En stor samisk kongress vil avholdes 12. desember 2010 i Murmansk for å drøfte etablering av et folkevalgt organ for samene i Russland. SNFs tillitsvalgte på russisk side fører an her. Dessuten har SNF initiert prosjektet “Samekvinner og selvbestemmelse”, og ønsker samarbeid over hele Arktis. Det burde vært bedre vilkår for samarbeid urfolkskvinner imellom, mener SNFs styre.

– Det er ille å erkjenne at det i stort ennå er ulønnede ildsjelers innsats som driver dagens samiske kvinnesaks- og likestillingsarbeid framover, og at Samisk KvinneForum ikke kan tilgodes med faste driftsmidler, verken fra majoritetssamfunnets eller samiske myndigheter. Det frivillige arbeidet er fortsatt basisen for SNFs virksomhet – slik det var for sørsamiske kvinner som initierte samisk kvinneorganisering for 100 år siden, oppsummerer SNFs styre.

snf-foto-1Foto viser medlemmer i Brurskanken Samiske Kvinneforening, som fikk i stand og deltok på samemøtet i Trondheim i 1917. Av 100 møtedeltagere var 40 kvinner. Bak:  Lisa Barrock, Brita Brantfjeld, Sofie Mathiasen, Malla Vesterfjeld, Kristine Stinnerbom. Sittende: Elsa Laula Renberg, Ellen Lie, Ellen Olsen, Gunhild Granefjeld. Foran: Anna Andersen, Maria Pedersen. Fotograf: Hilfling-Rasmussen, Universitetsbiblioteket i Trondheim.

snf-foto-2100 år etter første samisk kvinneorganisering i Norge står samene fortsatt utenfor det nordiske likestillingsarbeidet. Nordiske land og Grønland, Færøyene og Åland oppdaterer hverandre og vedtar satsingsområder, mens samene står utenfor. Dette er en uverdig tilstand, som SNF har påpekt i fem år allerede. Både nordiske og samiske politikere må sørge for å inkludere samene, sier SNF-Samisk KvinneForums styre, fra v. Valentina Sovkina, Gudrun E E Lindi, Annele Gaup og May-Lisbeth Myrhaug. Foto: SNF