SNF har i brev påpekt og kritisert at samiske kvinner fortsatt er utestengt fra å delta i det offentlige nordiske kjønnslikestillingssamarbeidet.  Brevet er 15. februar 2012 sendt til ansvarlige myndigheter for likestilling og diskriminering i Finland, Sverige og Norge, og med kopi til Nordisk embetsmannskomite for likestilling, Ligestillingsrådet i Grønland, Barne- og likestillingsdepartementet i Norge og Samisk parlamentarisk råd. (Oppdatert 17.02.12 kl. 19.30)

SNF har også skrevet særskilt brev til Samisk parlamentarisk råd (SPR), der SNF ber om at SPR og sametingene bidrar til at det etableres strukturer for at SNF som en samisk NGO, sammen med andre relevante samiske organer, kan ha dialog med og påvirke i det offentlige nordiske likestillingssamarbeidet.

Samiske kvinne-, kjønns- og likestillingsspørsmål er fortsatt ikke inkludert i den nordiske debatten og i det nordiske arbeidet og er derved ikke-eksisterende i sammenhenger som forskning og undersøkelser, i formidling og presentasjoner og som tema på nordiske og internasjonale konferanser.

SNF planlegger seminaret “Samekvinners stemme i Norden”, som skal finne sted høsten 2012. SNF vil til seminaret invitere samiske, nordiske og nasjonale myndigheter med ansvar for likestilling og diskriminering for å drøfte hvordan sikre samekvinnenes rettmessige demokratiske rettigheter i det offentlige likestillingsarbeidet i Norden. SNF mener det er et rettferdig krav at samene må bli representert likeverdig med andre folk og nasjoner i Norden.

Dessuten vil SNF drøfte etablering av et  felles urfolkskvinneforum i Norden og Nordvest-Russland, for inuittiske og samiske kvinner.  Disse har mange felles erfaringer og utfordringer, som kan og bør tas opp i et felles forum og bidra til positiv utvikling i urfolkssamfunn.  SNF har invitert Ligestillingrådet i Grønland til seminaret.

Det r sendt søknad til Bufdir (BLD) i Norge, og det vil også søkes om midler fra andre instanser.

SNF skriver i brev til likestillings- og diskrimineringsombudene i Norge, Sverige og Finland:

“SNF har aktivt og jevnlig siden 2005 påpekt over både samiske (sametingene og Samisk parlamentarisk råd-SPR), norske og nordiske myndigheter at samene ennå står utenfor det etablerte nordiske likestillingsarbeidet. Neste år er det 100 siden kvinner i Norge fikk styrket sine demokratiske rettigheter og fikk stemmerett i Norge, mens samekvinner ennå ikke har en stemme i Norden.

SNF anser situasjonen som udemokratisk, urettferdig og uverdig. Den anses derfor som diskriminerende overfor samene som folk, og dette går ut over samiske kvinner spesielt, fordi våre behov og interesser fortsatt trenger fokus og må fremmes i dialog med offentlige myndigheter og med deres støtte. Samekvinner holdes her utenfor en viktig offentlig nordisk likestillingspolitisk arena. Dette er i strid med de nasjonale og internasjonale lovverk og konvensjoner som gjelder i nordiske land, noe som er uakseptabelt i 2012. Samefolket må bli et likeverdig folk i det offentlige likestillingsarbeidet i Norden.

Likestillingsansvarlige i de nordiske land og i de selvstyrte områdene Grønland, Færøyene og Åland har i dag en struktur for jevnlig informasjon, debatt og strategiutforming av sin virksomhet, mens samefolket er utestengt fra dette samarbeidet. SNF har påpekt dette i mange sammenhenger både på møter med og i brev og uttalelser sendt til sametingene, Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i Norge, og på konferanser der offentlige myndigheter er tilstede.  Dette har likevel ikke ført til endringer.

Vi vil også anføre at SNF i praksis er det eneste organet som i dag offentlig påviser kjønnsdiskriminering og reagerer på dette i det samiske samfunnet, og som i tillegg offentlig debatterer og dokumenterer, og utvikler kunnskap og informerer om samiske kvinne- og likestillingsspørsmål generelt. Dette gjøres til tross for at vi er en NGO med begrensede økonomiske ressurser.

Sametingenes arbeid på feltet kjønnslikestilling og kvinners situasjon blir ikke jevnlig evaluert, verken i samarbeid med aktører i det samiske samfunnet eller i samråd med offentlige nordiske likestillingsmyndigheter.

Dette mener SNF er fordi arbeidet med og fokus på kjønnslikestilling og kvinners situasjon i det samiske samfunnet ikke gis akseptabel prioritering og status – verken i det samiske samfunnet eller i storsamfunnet, og fordi offentlig nordisk likestillingsarbeid ikke inkluderer samisk representasjon i sitt arbeid, slik andre regioner og folk/nasjoner i Norden er representert.  “